Gartnerlosjen

Sná¸menn
Sná¸menn, minner meg alltid om den gang jeg var ung Vi lagde dem i fleng, de minste tok vi med oss hjem Smᥠsná¸baller ble til store og plassert oppᥠhverandre Nesen var en gulrot, en negersná¸mann full av sot Ja nesen var en gulrot en negersná¸mann /:full av sot:/ Sná¸menn, tok aldri igjen ná¥r du slo, kom det aldri blod Tenk sᥠmange sná¸menn som led av en fryktelig dá¸d, der ute Tjue minus uten klá¦r tenk deg selv hvor kaldt det er, uten klá¦r á†ret vá¦re minnet om de falne sná¸menn Et liv som varte en sesong, nᥠer det bare vann igjen Et liv som bare varte littegrann Sná¸venn, du var alltid pᥠvakt mot smᥠbarn og annet pakk Men jeg har ordnet ná¥, et helá¥rshjem der du kan stᥠSaken? (Saken hva er den da?) Saken er biff! (á... ja) Ja, ja riktig! Se, mil pᥠmil med is og sne, et landskap uten fiender /:Der kan du og dine bo, et evig liv i fred og ro:/ From Letras Mania